Smak av barndom for 10 Yen.

Jeg skjønner jeg ligger fryktelig langt etter på oppdateringer fra livet her nede. Jeg velger likevel å hoppe over den siste måneden, for heller å fortelle dere at jeg på søndag var i Sanda. Jeg lover å gi dere en måndedsoppdatering snart. Her kommer først litt tilbakeblikk på misjonærbarn-Hanna. Velkommen hjem til meg.

Jeg er vokst opp i Sanda. Og dette året skal jeg være i denne menigheten to ganger i måneden. Det gleder jeg meg skikkelig til.

Til venstre er prest-Sueoka, og resten av Sueoka-familien. Sueoka har bodd og jobbet i Sanda siden ´95. Ved siden av meg står Mie og hennes to sønner. Mie gikk i menigheten da jeg var liten.

Her er kirka.

Opp trappa bodde familien Haraldstad. 1. etasje og utbygget på baksiden er kirkerommet.

Tenk at jeg er tilbake her. Ureshii.

Det er oktober, og det er cosmos-blomstring. FOR en glede.

Her bor jeg.

Osaka.

Vil dere se hvordan det ser ut i området hvor jeg bor?

Slik.

Og slik. Blant annet.

Og hvor jeg trener?

Nedover der.

Eller oppover her.

Værsågod for mini-innblikket i min hverdag.

Vintage-jukata i Vintage-butikk i Kyoto. Japansk VintageHeaven!

Japanere på toget.

Og Hanna på toget.

I dag har jeg vært i Kyoto, en unik by for kulturhistoriske bygninger. Der fant jeg en sommerfugl.

På kirkebenken.

Jeg har vært på baseballkamp. Mitt, eller rettere sagt min bror Magnes, all time favourite baseball-lag Hanshin Tigers spilte mot Swallows. Jeg gidder ikke gå nærmere inn på hvordan kampen endte, men stas var det.

Og det ble en ballongfest uten like.

Her i Japan er det mange som sykler. Evt. noen. Ikke godt å si u tifra antall sykler, for så å sammenlikne det med antall sykler i Norge. For i Japan bor det fryktelig mange folk. Veldig mange flere enn i Norge. Det er faktisk ikke sammenliknbart, hvis noen av dere trodde det. Et av mange steder de plasserer syklene sine er her under highwayen:

Forrige lørdag dro vi på tur til Asuka. Vi leide oss sykler og tråkket rundt mellom rismarkene, nå like før innhøsting.

Ja, her hang risen tungt.

Japansk mat-oppdatering nummer to er ikke fullt så elskbar som forrige. Denne gangen skal det handle om… «trommevirvel»: Natto! (O uttales forresten som Å.)

Dette kan kanskje kalles Japans svar på tran. Bare at det er noe helt annet. Jeg som barnehagebarn i Japan måtte spise dette. Jeg har unngått det senere turen hit, men denne gangen måtte det prøves. Det er så sunt, sier de. Særlig for damer. Blant annet forebygger det benskjørhet.

Dette er natto, gjærede soyabønner.