Sol, 19 grader, is og blomster. Her i Japan er det virkelig fint å være!

Våren nærmer seg med stormskritt. Noen dager i blant er det varmt, solen skinner og japan-luktene begynner igjen å kjennes. Det er en deilig følelse!

Etter noen dager innendørs grunnet artikkelskriving, var det i går godt å komme seg ut. Toya-sensei, min japansklærer, tipset meg om steder for å se på plommeblomstringen. Jeg valgte meg derfor ut et av stedene, og dro dit for å spise lunsj og nyte vårens fremspring.

Og når det først blomster holder det ikke med bare en blomsterdag. Neste tur går snart til Osaka castle.

Sushi, sushi, sushi. Hva er vel Japan mer kjent for i Norge enn sushi? Kanskje at de er det eneste landet som er bombet med atombomber? I flertall. Nei? Ninjaer og samuraier? Manga og Nikon? Nei? Biler?

Jeg holder en knapp på sushien.

Og når jeg skal ut og spise sushi synes jeg det er litt gøy å av og til få en opplevelse ut av det. Og da liker jeg særlig godt å gå på slik en sushi-bar som har sushi på bånd, eller sushi som roterer, hvis en oversetter det direkte på Google translate. «Kaiten-sushi», heter det her.

Er du heldig kan du få se på når sushien blir laget. Med flittige og raske hender blir de ferdige på null komma niks. Sushi med tunfisk, sushi med laks, sushi med tunfisk og majones, sushi med tempura, sushi med rå reke, fritert reke og kokt reke, sushi med blekksprut. Du roper, de lager.

Og vips! Der kommer sushien rullende mot deg, fersk og ubeskrivelig digg. Så kan den nytes til en kopp varm, grønn te.

I høst var jeg så heldig å få være her i Japan med Eli, akkurat som da vi var små. Vi er begge født og oppvokst i Japan, og i 1.klasse delte vi rom på internatet på Den norske skolen. Vi tilbrakte også mye tid sammen på besøk hos hverandre, og var mye sammen på sommerstedet Nojiri.

Plutselig la ting seg til rette for at vi kunne dra sammen hit, og i høst fikk vi gjort masse gøy og koste oss halvt ihjel. Tenk å dele Japan-opplevelser med Eli igjen!

Vi fikk reist mye rundt i Kansai-området, som ca. innbefatter Osaka, Kobe, Kyoto og Nara, spiste japansk mat hver dag, oppdaget nye steder sammen. Min mor sendte meg noen barnebilder her en dag, så her er en smakebit av misjonærbarn-tilværelsen. More to come!

Selv om det er svært få japanere som faktisk snakker godt engelsk, er det svært populært å lære og å få mulighet til å snakke med utlendinger. Så en måte å få folk til kirken i Japan har vært å tilby engelskundervisning.Og hvis du kombinerer det med et tilbud for unge mødre med barn som enda ikke har begynt i barnehagen burde det være en oppskrift for sukess! Ja, for all del. En må ikke glemme at mat må være inkludert. Utenlandsk mat. Mikser du dette sammen til et opplegg en fredag formiddag får du Engelsk Cooking Class. Og noe vi gjør mye på Cooking Class er å mikse.

Annenhver fredag har Synnøve, Rut Terese og jeg denne engelsktalende-utenlandsmatlagingssamlingen for småbarnsmødre med deres unger i Nishi-Nara kirke. Vi lager spagetti, pai, rullekake, cupcakes, marmorkake og mye mer.

Her lager vi gulrotkake, og det ikke bare mødrene som er med på matlagingen.

Selv om det ikke tar helt av med engelsk, blir det masse god mat på oss. Og etter å ha kuttet, mikset og rørt, og maten står i ovnen, blir det tid for ungene til å leke superhelter eller diske opp med deilig plastikk-mat.

På fredagene kommer det mellom 3 og 8 mødre med sine unger. Dette er en veldig flott måte å tilbringe tid sammen på, og for dem til å bli bedre kjent med kirken. Mange av disse kommer også på andre aktiviteter i Nishi-Nara, som babysang og kids-english.

Jeg forøvrig synes det er veldig stas å få være med på å bidra på disse fredagene og tilbringe tid med så livlige, fine og morsomme unger og deres flotte mødre. Også lærer jeg meg flere japanske ord. Som regel navn på grønnsaker og andre inngredienser, og det kommer godt med!