Kjære dagbok.
I morgen reiser jeg. Det kjennes fint og veldig trist på en gang. I dag har jeg mest lyst til å bli. Jeg skulle så gjerne vært her litt til å få ha lært enda litt mer japansk, fått gjort enda mer av ting jeg har hatt lyst til og hatt mulighet til å spise japansk mat litt lengre. Og jeg skulle så gjerne vært enda mer med folk her nede. Jeg føler jeg endlig begynner å bli litt kjent med flere her nede.
Været nå er også helt perfekt. 28 grader. Rismarkene fylles med vann og froskene synger om kvelden.
Ting jeg kommer til å savne:
mat
muligheten til å få tak i alt man har lyst på og trenger
kollektivtransporten
luktene
å alltid oppdage noe nytt og nye steder hvor man enn går
tilgjengeligheten på alt
mandagsfri med Straume
japansk- og kosetime med Toya-sensei
onsen
henging med Astrid og Synnøve
følelsen av å være nybegynner på mange ting (dog litt ambivalent på dette punktet)
kø-kulturen
at det finnes brusautomater overalt
togturene
folkene
samtaler på kjøkkenet på «Rasteplassen»
…og så mye, mye mer.
I dag har jeg hatt japansk og vært på jobb på «Rasteplassen». Min favorittaktivitet. Så har jeg pakket, vasket og pakket litt mer. I kveld har jeg vært så heldig og fått hjelp av snille Synnøve. SS, som jeg nå skal begynne å kalle henne.
Mine siste kveld-ønsker var å gå i Onsen sammen med Astrid og Synnøve. Så det gjorde vi. Aldri har det vært så digg som denne gang. Vi avsluttet kvelden sammen med en tur på Okonomiyaki-restaurant.
Nå sover Synnøve hos meg i natt, så kjører vi med John Olav og Dagny til Kansai flyplass i morgen tidlig, 06.45. Flyet går 10.20.
Bagasje: litt for mye.
Følelse akkurat nå: trøtt, uten noen virkelige følelser på at jeg skal reise i morgen. Gleder meg bare til å treffe mor på Kjevik.
Fy søren. Japan er fint, ass.
Talk to you later, xoxo
Hanna